Kunnskapsministerens bekymringsfulle fravær

Av: Kristina Zimmer Athanasiou, kulturviter og konstituert leder i Nevromangfold Norge

Vesle Krey, Samfunnsviter og nestleder i Nevromangfold Norge

Skolestart nærmer seg for små håpefulle over hele vårt langstrakte land. Noen skal begynne i år, mens andre gleder seg til å komme tilbake til det kjente og kjære i skolehverdagen. På samme tid er det en del barn som gruer seg til det samme gjensynet med skolen. De som sjeldent eller aldri opplever mestringsfølelse, som får vondt i magen av å se at tiden tikker ned mot skolestart; barna og ungdommene som sliter med ufrivillig skolefravær.

Fraværet til barn i den norske skolen har eksplodert de siste årene, og det er nå estimert at rundt 30 000 elever er delvis eller helt fraværende fra skolen sin. Regjeringen betegner dette som bekymringsfullt. Først betegnet de det som “problematisk”, men valgte etter eksternt press å bytte ut dette ordet med bekymringsfullt. Dette er et lite skritt i riktig retning – problemet er bare at det ikke bare er “bekymringsfullt” at barna ikke er på skolen, det er ofte totalt ufrivillig fra deres side. Det er utfordrende å se hvorfor det er såpass problematisk for de på toppen å forstå konseptet med at disse barna ikke gjør dette for å være vanskelige, men det er bekymringsverdig at de gjør det. Det er også urovekkende at de ikke ser ut til å se hva de selv gjør.

Utdanningsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å samle forskning for å forstå hva dette fenomenet skyldes, og hvilke tiltak som kan fungere for å få bukt med problematikken. FAFO fikk i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å utarbeide en rapport som skulle danne grunnlaget for det videre arbeidet, der man skulle gå gjennom ny forskning på feltet rundt ufrivillig skolefravær, og effektive tiltak.

De to forskerne som påtok seg oppdraget har tilsynelatende ikke utdanning innenfor dette, og heller ikke erfaring fra å forske på det. De fikk i tillegg begrenset tid til å fullføre. Resultatet er at FAFOs rapport for det første mangler store deler av forskningen på feltet og kun ser ut til å fokusere på en av flere mulige forståelsesmodeller på fenomenet. For det andre er rapporten gjennomsyret av at den er laget med tidspress, med en del uheldige snarveier, og manglende kildekritisk perspektiv.

Det fins ikke noen form for distingvering mellom ulike typer fravær i rapporten. Kronisk syke barn, mobbeofre, nevrodivergente barn, de som skulker (eller blir med familien på en uklarert tur til syden utenfor feriene) blandes sammen til en suppe der hele fenomenet de søkte å belyse forsvinner ned i mørket, sammen med all logikk.

Ved å behandle disse barna som en homogen gruppe, svikter rapporten i å belyse hva ufrivillig skolefravær faktisk er, den glipper på å vise hvilke tiltak som kan fungere, og den bommer grovt på hvilke studier den lener seg på. De har av ukjente årsaker mer eller mindre kun valgt ut forskning som hviler på atferdsanalytiske prinsipper, som ofte utføres av forskere med store interessekonflikter de ikke avdekker. Store mengder med data fra Norden er fraværende i rapporten, blant annet forskning utført av Marie-Lisbet Amundsen om ufrivillig skolefravær, som fokuserer på nevrodivergente elever som isolerer seg hjemme fremfor å være på skolen.

Nevromangfold Norge har forsøkt å få kontakt med Utdanningsdirektoratet om våre bekymringer rundt rapporten, med spørsmål, hvor vi først mottok et intetsigende svar hvor de takket for informasjonen og at dette skulle de ta med seg videre. Etter dette ble det stille. Da vi til slutt ringte for å purre på svar, ble vi møtt med et vagt svar om at de hadde sendt våre spørsmål videre, og at vi skulle ta kontakt med overordnet leder for flere spørsmål, uten at overordnet leder ser ut til å ha et navn. Etter dette har vi ikke hørt noe mer.

Utdanningsminister Brenna omtaler selv elevgruppen som heterogen, det er derfor svært påfallende, at under hennes regi, velger en å ikke differensiere mellom elevene og se disse som individer, men heller som noe identisk der man kan skreddersy et felles program. For oss fremstår det som at Brenna ønsker å løse ufrivillig skolefravær, ved å sy keiserens nye klær.