År: 2025

I år er det stortingsvalg, og kursen for de neste fire årene vil bli avgjort i september. Vi har forsøkt å finne ut hvilken konkret politikk de ulike partiene vil føre de neste årene for å bedre levekårene til nevrodivergente i Norge. De siste årene har nevrodivergente gjort seg hørt i media, og det har vært et stort fokus rundt de økende diagnosene i landet. Dermed ble vi overrasket over at partiene generelt hadde veldig lite konkret politikk for vår mål gruppe. Vårt utgangspunkt var partiene registrert i NRKs Valgomat, og vi sendte henvendelser til 16 av landets partier, 7 partier svarte vår henvendele.

Vi har analysert de individuelle svarene, og deres helhetlig politikk og samlet svarene i en graf.

Overraskende så vi at det var bred enighet om enkelte punkter. I deres besvarelser sa alle syv partiene at dem ønsket å beholde og styrke BPA ordningen. Tross en bred enighet er det ingenting som tyder på at denne ordningen har blitt styrket under den forrige regjeringen.

Når det gjelder CRPD ønsket alle partien, med unntak av Høyre, at dette skulle inkorporeres inn i norsk lov. Dette virker for oss meget påfallende, da flertallet avslo Rødts forslag i forrige regjeringsperiode.

Vi legger ved partienes svar nedenfor for nøyere gjennomlesing, og mulighet for dere å gjøre deres egne analyser av partienes svar.

Vi benyttet oss av et karakter system for å rangere svarene, med en femmer som beste. Vår vurdering hviler utelukkende på nevromangfoldsmodellen, og vi har ikke analysert besvarelse utefra andre prinsipper.

I tillegg til å analysere partienes besvarelser, ønsket vi å analysere deres språkbruk. Vi vet at språk har makt, og narrativet en benytter seg har konsekvenser for hvilken politikk som føres. Det er få partier som fremstod som troverdige under deres besvarelse, og det var tydelig at nevromangfoldsperspektivet var manglende.

Dersom vi ønsker reelle endringer i det norske samfunnet, må vi holde våre politiske partier ansvarlige. I år er det viktig at vi bruker vår stemme, og viser at vi trenger en ny politisk kurs. Nevrodivergente mennesker fortjener gode liv, de fortjener å bli sett og verdsatt istedenfor å bli behandlet som en salderingspost i kommunebudsjetter.

Bruk din stemme! Godt valg!

Nevromangfold Norge ble invitert til å gi innspill til ekspertutvalget som skal arbeide med bekymringsfullt fravær. Vi fokuserte på ufrivillig skolefravær som rammer nevrodivergente barn. Temaet er kompleks og 350 ord er ikke dekkende. Vi håper at våre innspill vil bidra til en bedre skole for alle.

Vi må anerkjenne at det ikke finnes én løsning som passer for alle. Skolen må tilpasses barna, ikke omvendt. Trygge omgivelser, fleksibilitet og individuell tilrettelegging er avgjørende for at alle elever skal kunne delta.

Skolen må møte barnas behov for å unngå; stress, angst og vegring.

For å forebygge og få elever tilbake fra skolefravær må:

• Skolen oppleves som en trygg arena – Elever må føle seg sett, hørt og respektert. En trygg skolehverdag reduserer stress og gir økt mestring.
• Meningsfulle relasjoner mellom elever og lærere – Relasjoner skaper trygghet og motivasjon. Lærere må ha tid til å bli kjent med elevene for å kunne gi dem den støtten de trenger.
• Undervisning som er tilpasset og fleksibel – Elever lærer på ulike måter, og undervisningen må gjenspeile dette. Fleksible løsninger gir flere muligheten til å lykkes.
• Universelt utformet skolebygg – Støy, lys og uforutsigbare omgivelser kan gjøre skoledagen uutholdelig for mange nevrodivergente elever. Tilpassede omgivelser gjør en stor forskjell.
• Kompetanseheving i personalet – Lærere og andre ansatte må ha god kunnskap om nevromangfold for å kunne forstå og støtte elevene på en hensiktsmessig måte.
• Mindre klasser – Færre elever gir bedre oppfølging, tryggere miljø og større mulighet for individuell tilpasning.
• Bygge tillit og sterke relasjoner – Relasjon er nøkkelen til re-integrering. Elever må føle seg ivaretatt og forstått for å komme tilbake.
• Forstå årsakene til fraværet – Ingen barn blir hjemme uten grunn. Skolen må finne og løse de bakenforliggende utfordringene.
• Unngå standardiserte programmer – Tvang og rigide tiltak fungerer ikke. Individuelle løsninger må prioriteres.
• Bedre samarbeid mellom etater og spesialisthelsetjenesten – Helhetlige løsninger krever tett samarbeid mellom hjem, skole, helsevesen og andre instanser.
• Lytte til barna – De vet selv hva som hjelper dem. Anerkjennelse av deres stemmer fremmer gode løsninger.
• Oppsøkende kontakt mellom elev og skole – Skolen må møte eleven der det er trygt, enten hjemme eller på en alternativ arena.

Hvert barn er unikt, og vi kan ikke forvente at én løsning fungerer for alle. Vi voksne må være åpne, ydmyke og lytte til barna – de vet hva de trenger. Når vi anerkjenner deres stemmer og behov, skaper vi en skolehverdag der ALLE har mulighet til å lykkes.