Høyringsinnspel frå Nevromangfold Norge til høyringsutkastet:
Tvang i psykisk helsevern for voksne – forebygging og riktig bruk
Nevromangfold Norge (NevNo) er ein landsdekkande frivillig organisasjon som består av nevrodivergente og våre støttespelarar. Me arbeider med å spreia kunnskap om nevromangfald og kjemper for nevrodivergente sin rett til å vera seg sjølv.
NevNo skal arbeida for full inkludering og likestilling i skole, arbeidsliv og anna samfunnsdeltaking, universell utforming og sosial aksept av ND-tilstandar, samt motarbeida anvendt atferdsanalyse.
Me som har skrive desse innspela er autistar, touretterar, hyperkintiske/ADHD-arar, PDA-arar, FRU-erar, dyspraktiske og dyslektikarar m.m. Mange av oss har også psykiske vanskar og kronisk sjukdom, spesielt traumeerfaringar går igjen. Fleire av oss har omfattande og langvarige erfaringar frå psykiatrien, også med alle slags former for tvangsbruk og tvangsmiddel.
År: 2021
Uttalelse mot EIBI
Stiftelsesmøtet for Nevromangfold Norge i mars 2021 vedtok følgende uttalelse mot EIBI:
Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI) er et «behandlingstilbud» til autistiske barn i alderen 2-6 år, noen ganger også videre inn i tidlig skolealder. EIBI er en form for Anvendt atferdsanalyse (AA). AA bygger på behavioristiske prinsipper om at atferd kan modifiseres ved ytre stimuli, uten hensyn til de følelser, tanker og behov som ligger bak.
I 2018 oppnevnte regjeringen Autisme-og Tourettes-utvalget. Dette utvalget fikk i mandat å undersøke livsvilkårene i Norge for autister og personer med Tourettes syndrom i Norge og foreslå nye tiltak for å forbedre situasjonen deres. Utvalget hadde ingen medlemmer som selv er autistiske. I februar 2020 la de fram NOU 2020:1. Der foreslås det en massiv satsning på EIBI og at dette blir standardtilbudet til småbarn.
Et kritisk blikk på EIBI
Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI) er det vanligste pedagogiske tilbudet til autistiske barn i barnehagealder. Mange autister mener EIBI er uverdig og sannsynligvis skadelig for autistiske barn. Her gir vi en kort, punktvis forklaring på hvorfor mange av oss mener det.
– Autistiske barn sanser annerledes og ofte sterkere enn nevrotypikere. Det betyr at de kan føle smerte og ubehag i situasjoner der nevrotypikere ikke gjør det. Det kan føre til at de f. eks skriker eller utviser aggresjon for å kommunisere smerten de føler. Vi mener at hvis man vil fjerne autistisk ‘problematferd’, må man gjøre det ved å fjerne smerten eller ubehaget som fremkaller atferden. Ikke ved å trene barnet til å ignorere egne behov.
Fortsett å leseIkke adferdsanalyse! Men hva kan man gjøre selv?
Denne artikkelen ble posten på bloggstedet Thinking Person’s Guide to Autism i 2017. Dette nettstedet er en samling artikler og blogginnlegg fra autister, leger, psykologer, familie og venner av autister, og består av mange svært gode tekster som kan hjelpe familier og pårørende som strever med de forskjellige sidene av det å leve sammen med eller å leve med autisme. Teksten er skrevet av Maxfield Sparrow, en autistisk forfatter og foredragsholder.
Maxfield er lidenskapelig opptatt av å snakke til og for autistiske barn og voksne, og har selv opplevd på kroppen hva det vil si å være utsatt for ABA/EIBI som barn, og sliter enda med ettervirkninger av denne typen intervensjon. Hen anser det som sin viktigste oppgave å unngå at dagens barn ender opp med å måtte komme ut av de lidelser ABA/EIBI kan påføre et autistisk barnesinn: «Jeg vil ikke at dagens barn skal kaste bort morgendagen på å komme over det jeg ble utsatt for i går».
Fortsett å lese
Svar til «Misforståelser om anvendt atferdsanalyse i nevrodiversitetsbevegelsen»
«Misforståelser om anvendt atferdsanalyse i nevrodiversitetsbevegelsen» (2019) av Jon Arne Løkke, Stian Orm og Anders Dechsling er en artikkel utgitt av Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse.1
Teksten utgjør et forsøk fra forfatterne på å gjendrive påstander hentet fra fjorten tekster skrevet av nevromangfold-tilhengere de anser som misforståelser om anvendt adferdsanalyse sentrert rundt åtte tema.
Artikkelen presenteres som en vitenskapelig undersøkelse med mål å besvare om det finnes misforståelser om anvendt adferdsanalyse i nevrodiversitetsbevegelsen og er formelt oppbygd gjennom inndeling i seksjoner som «metode», «inklusjon- og eksklusjonkriterier» og «analyse og diskusjon».
Fortsett å lese