Uttalelse mot EIBI

Stiftelsesmøtet for Nevromangfold Norge i mars 2021 vedtok følgende uttalelse mot EIBI:

Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI) er et «behandlingstilbud» til autistiske barn i alderen 2-6 år, noen ganger også videre inn i tidlig skolealder. EIBI er en form for Anvendt atferdsanalyse (AA). AA bygger på behavioristiske prinsipper om at atferd kan modifiseres ved ytre stimuli, uten hensyn til de følelser, tanker og behov som ligger bak.

I 2018 oppnevnte regjeringen Autisme-og Tourettes-utvalget. Dette utvalget fikk i mandat å undersøke livsvilkårene i Norge for autister og personer med Tourettes syndrom i Norge og foreslå nye tiltak for å forbedre situasjonen deres. Utvalget hadde ingen medlemmer som selv er autistiske. I februar 2020 la de fram NOU 2020:1. Der foreslås det en massiv satsning på EIBI og at dette blir standardtilbudet til småbarn.

EIBI og andre former for AA brukes i liten grad på ikke-autistiske barn. Dette fordi slike metoder ikke tar hensyn til barns autonomi og indre motivasjon. Vi mener autistiske barn fortjener samme respekt som andre barn.

Med 20-40 timer «intervensjon» hver uke blir EIBI nærmest en fulltidsjobb for autistiske barn. En rekke autister som har blitt utsatt for slike terapier som barn, har i ettertid beskrevet opplevelsen som dypt traumatiserende. En studie av Henny Kupferstein fra 2018 dokumenterer økt forekomst av PTSD blant autister som har blitt utsatt for AA. I en stor internasjonal spørreundersøkelse fra samme år, svarte et overveldende flertall av de autistiske respondentene at de var mot at autistiske barn skulle utsettes for AA.

Ett av målene med EIBI er utvikling av verbalt språk. Det finnes imidlertid en rekke andre former for språkopplæring som i motsetning til EIBI tar hensyn til barnets autonomi og egne behov. Enkelte autistiske barn kan heller ikke utvikle verbalt språk. Men alle kan kommunisere. Derfor bør mye av ressursene som i dag brukes på EIBI omdirigeres til Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Et mål om «normalutvikling» gjennomsyrer EIBI. Men hva innebærer «normalutvikling»? Det innebærer at autistiske barn læres opp til at deres naturlige måte å være på, deres ekte, autistiske identitet, ikke kan aksepteres. EIBI lærer barn opp til å skjule sin egenart for å kunne fremstå som «normale». I boken Authoring Autism viser den autistiske forskeren Melanie Yergeau at EIBI er en form for normalitetsterapi som er nært beslektet med konverteringsterapi for homofile.

Tilhengere av EIBI hevder gjerne at dette er en «evidensbasert» metode. Dette er dypt misvisende, av tre ulike grunner:

1. En Cochrane-metastudie fra 2018 konkluderte med at “There is weak evidence that EIBI may be an effective behavioral treatment for some children with ASD”.

2. Uansett hvor mye “evidens” det er mulig å finne for at EIBI “virker”, er det fortsatt en kjensgjerning at selv om det skulle viser seg at man ved EIBI kan skape «normalutvikling» hos autistiske barn, så vil det innebære at barna lærer seg å undertrykke og skjule sine virkelige behov. «Normalutvikling» bør ikke være et mål.

3. «Evidens» produsert ved pseudovitenskapelige metoder har ingen verdi, og atferdsvitenskapen er en pseudovitenskap. Hvordan kan vi si at atferdsvitenskap er en pseudovitenskap? Fra og med positivismestriden på 1960-tallet har det vært konsensus innen humaniora og samfunnsvitenskaper om at nøytral observasjon av atferd ikke er mulig. For å forstå «atferd» må man forstå den mening og den kunnskap som skaper atferden. Naturvitenskap om mennesker er derfor ikke mulig. Atferdsvitenskapen forholder seg ikke til denne konsensusen. Den utgir seg for å være en naturvitenskap om mennesker. Og den innbiller seg at den kan forstå «atferd» uten å forstå meningen som ligger bak atferden. Ved å ikke forholde seg til vitenskapelig konsensus, er atferdsvitenskap en pseudovitenskap. EIBI er en pedagogisk metode bygget på et pseudovitenskapelig grunnlag.


Nevromangfold Norge mener:

– Autistiske barn bør få være seg selv.

– Autisme- og Tourettes-utvalgets forslag om utvidet tilgang til EIBI må forkastes.

– Anvendt atferdsanalyse bør forbys.

– Autistiske barn må få tilgang til pedagogiske opplegg som tar hensyn til deres sanseopplevelser, erfaringer og menneskeverd.