Bryt tausheten: stopp vold og overgrep mot nevrodivergente nå
Nevromangfold Norge ønsker å rette fokus på vold og overgrep mot nevrodivergente i anledning 8 mars. Nevrodivergente mennesker er statistisk sett overrepresentert som offer for vold og seksuelle overgrep, likevel er dette underkommunisert i dagens mediebilde.
Forskning fra Danmark viser at et autistisk barn løper 27 ganger risikoen for å oppleve seksuelle overgrep enn deres jevnaldrende. I tillegg kommer det frem at barn med en intellektuell funksjonsnedsettelse har 10 ganger risikoen, mens ADHDere har 15 ganger risikoen. Annen forskning peker på at ni av ti autistiske kvinner opplever seksuelle overgrep i løpet av livet, og 50% av overgrepene finner sted før kvinnene er 15 år. Disse dystre tallene er antageligvis bare toppen av isberget, da det er kun anmeldte overgrep som er tatt med i forskningen, samt at mange går gjennom livet udiagnostisert eller sendiagnostiserte.
I de få veilederne som er utarbeidet til lands, som ser ut til å erkjenne at autister blir utsatt for overgrep, ligger fokuset i å lære autisten å gjenkjenne sosiale normer og kommunikasjon. Når et individ mottar opplæring i å unngå å bli utsatt for overgrep, legges ansvaret på offeret, istedenfor gjerningspersonen. En går ut ifra at autister blir forgrepet på bakgrunn av deres egne manglende forståelse av sosiale normer og atferd, istedenfor å gjøre noe med mekanismene som utsetter autister og andre nevrodivergente for fare.
Det er urovekkende at forskning som viser sannsynligheten for at nevrodivergente utsettes for overgrep overskygges av forsøk på å fremstille nevrodivergente som overgripere og avvikere. Helsedirektoratet har utarbeidet ulike lavterskeltilbud og veiledere for å forhindre at unge nevrodivergente utfører uønskede seksuelle handlinger og overgrep. I regjeringens nye opptrappingsplan mot vold og overgrep i nære relasjoner finner en blant annet følgende utsagn: «Videre vil regjeringen gjennom denne opptrappingsplanen ha en særlig innsats rettet mot barn og unge som utøver, eller står i fare for å utøve, problematisk eller skadelig seksuell atferd.» Dette tegner et bilde av nevrodivergente som overgripere selv om forskning og studier peker på det motsatte.
Et annet studie har påvist at sårbare barn er mer utsatt for seksuelle overgrep. Faktorer denne studien peker på er ikke bare sosioøkonomiske og familiære, den retter spesielt fokus på barn som havner utenfor skolesystemet og som mangler et nettverk. I Norge utgjør autister og ADHDere over 40% av ufrivillig skolefravær statistikken. Dessuten er nevrodivergente barn overrepresentert i barnevernsstatistikken. Sårbare barn med lavt selvbilde uten et godt nettverk er utsatt for overgrep, slår studien fast.
Dersom en ønsker å stanse overgrep må en starte med systemene som muliggjør at overgrepene skjer. Vi må fokusere på å skape trygge, stabile og inkluderende miljøer for våre nevrodivergente barn. Mangel på mestring, utenforskap og lav selvfølelse skader deres psykiske helse og gjør dem til vandrende målskiver som muliggjør overgripere til å utnytte seg av dem.
Vi har lenge ønsket at Helsedepartementet så på atferdsanalytiske programmer rettet mot autister og andre nevrodivergente. Disse programmene er ikke bare kostbare og ineffektive, men ofte direkte skadelige. Atferdsanalytiske programmer fører til maskering. I tillegg er kjernen til slike program lydighetstrening. Slik lydighetstrening er en direkte fare for en utsatt gruppe som autister og frarøver dem muligheten til å sette egne grenser. De lærer å stole blindt på voksne og ignorere egne ønsker og behov, dette er utmerket «grooming» for overgripere. Vi må alle være kritiske til tiltak som lærer barn å overse egne behov og grenser, uavhengig av deres nevrotype.
Når det er større sannsynlighet for en autist å bli voldtatt enn å bestå grunnskolen, er det noe grunnleggende feil i systemet vårt. Kunnskapsdepartementet må jobbe mot universell utforming i skolen, for nevrodivergente og skape trygge klassemiljø. Videre er det viktig å verne brukere av ulike institusjoner, avlastningstilbud og dem i omsorgsboliger.
Nevrodivergente løper en risiko i alle deres livsfaser, og spesielt i barndommen. Det er viktig med et tverrfaglig samarbeid ved flere departement for å for å verne nevrodivergente og eliminere faktorene som muliggjør overgrep.
Det er viktig at fagfolk og politikere erkjenner hvor utsatte nevrodivergente er for overgrep. Deretter kan en starte med målrettede tiltak som støtter nevrodivergente uten at det blir deres personlige ansvar å ikke utsettes for overgrep. Vi må stanse vold og overgrep mot nevrodivergente nå!