- Hvorfor blir skolens ansvar i rapporten nedprioritert?
- Hvordan kan man sikre at skolen tar et større ansvar for å ivareta alle elever?
- Hvorfor er det en stor vekt på forskere med adferdsteoretisk utgangspunkt for å forstå fravær?
- Hvorfor er ikke kritikken av det adferdsteoretiske programmet Back2school nevnt i rapporten?
- Hvorfor inneholder litteraturlisten bare to artikler av professor Marie-Lisbet Amundsen og seniorforsker Geir Møller, som har et system- og rettighetsperspektiv?
- Hvorfor er ikke andre perspektiver inkludert?
- Hvordan kan Utdanningsdirektoratet sikre at skolerelaterte faktorer og brudd på barns rettigheter blir adressert i tråd med barnekonvensjonen og norsk grunnlov?
- Rapporten har en stor svakhet i selve forskningsdesignet med tanke på begrepsbruk. Se siste avsnitt.
- Hvilke etiske implikasjoner oppstår ved å utelate relevant kritikk og forskning for å oppnå ønsket resultat?
- Disse spørsmålene reflekterer bekymringer og kritikk vedrørende Fafos rapport om bekymringsfullt fravær i skolen.
Manglende differensiering av ulik type skolefravær
Rapporten skiller ikke mellom ulike årsaker og grunnlag for skolefravær. Dette betyr at rapporten kanskje ikke tar hensyn til eller gir tilstrekkelig vekt på de ulike faktorene som kan bidra til skolefravær. Skolefravær kan ha mange forskjellige årsaker, for eksempel sykdom, mobbing, familiære problemer, mentale helseproblemer, manglende tilpasning for elever med ulike diagnoser, og skolefravær for elever som fortsatt ikke har en diagnose, mangel på forståelse og praksis i forhold hva inkludering av alle elever betyr, mangel på motivasjon eller interesse for skolen, og så videre.
Hver av disse årsakene kan kreve ulike tilnærminger og tiltak for å håndtere dem effektivt. Når en rapport ikke differensierer mellom ulike årsaker og grunnlag for skolefravær, kan det føre til at viktige faktorer ikke blir tatt med i betraktningen. Det kan begrense forståelsen av problemet og påvirke evnen til å ta innover seg hva man definerer som skolefravær og hva slags ansvar skolen og systemiske mekanismer bærer for at dette oppstår. Det er derfor viktig å anerkjenne og ta hensyn til mangfoldet av årsaker og grunnlag for skolefravær når man analyserer og forsker på dette området. Dette vil bidra til en mer nyansert og helhetlig tilnærming som kan adressere de spesifikke behovene til elever som sliter med skolefravær på ulike måter.
Forskningsdesign og mangler ved begrepsbruk
Rapporten har en stor svakhet i selve forskningsdesignet med tanke på begrepsbruk. Det er uvisst om det er bevisst eller ubevisst av de som har utarbeidet denne rapporten at de har utelatt begreper som benyttes i den delen av forskning som stiller seg kritisk til tilnærminger som Back2School. Dette fremstår som et underlig valg fordi de selv tar opp viktigheten av språket man velger for å beskrive fenomener. Ved å utelate disse begrepene når de lette etter forskning på feltet, har de påvirket kildematerialet sitt i såpass stor grad at gjennomgangen fremstår som endimensjonert og normativt preget i favør atferdsanalyse, og kan ikke lenger vurderes til å være nøytralt, eller av spesielt stor nytteverdi. F.eks. Ville det å ha inkludert “ufrivillig skolefravær” økt antall studier i kildematerialet med rundt 68 studier fra Skandinavia, som nå er utelatt fra litteraturgjennomgangen.
Lenke til rapporten: https://www.fafo.no/images/pub/2023/20849.pdf
Vi kan vise til forskning som er utelatt i rapporten dersom dere ønsker dette.
Med vennlig hilsen Nevromangfold Norge.